Søndag 19.11.06 Caransebes – Orsova 94 km. Trafikken var ikke ille i dag, kanskje noe pga at det var søndag. Men jeg kan fortelle dere at E 70 sørover fra Caransebes er mildt sagt dårlig! Det er vegprosjekt og vegarbeid på gang flere steder så det blir sikkert bra om noen år. Følte meg helt “shaka” etter 6 1/2 t på sykkelen i dag. Tross motbakker, motvind og hullete vei gikk km unna mellom fjellene. Nå er jeg i Orsova som ligger i sør på Donaus bredder.

Jeg kom godt i gang i dag morges etter en stor porsjon havregrøt. Det var mildt og sola skinte. Etter en time på sykkelen var det tid for tisse- og strekke-pause. Jeg parkerte sykkelen inntil stemmuren på en liten bro og var opptatt med strekken da hun kom opp av veigrøfta. Hun hadde hjemmesydde skinn mokasiner på beina, et halvlangt ullskjørt og en mønstret strikkejakke. På hodet hanne hun skaut som var godt knyttet under haken og opp av sekken på ryggen stakk toppen av en vannkanne. Hun smilte et tannløst smil og snakket til meg på romensk. “nu romanien” sa jeg og viftet med hånden. Men språket er ingen hindring, med fingerspråk og et kart kan det komme utrolig ut av en samtale. Hun tok en valnøtt opp av lommen og gav meg, så fant hun en sten som hun rakte meg så jeg kunne knekke den. “bon”? smilte hun spørrende. Jeg nikket og sa et av de få ordene jeg kan – “multumesc” (takk). Hun tømte jakkelommen for valnøttene hun hadde plukket på veien og gav meg. Vi tok hverandre i hånden og sa “la revedere”, og hun forsvant ned i veigrøfta på andre siden og gikk inn i skogen. Jeg knekket noen nøtter og stod igjen med en god følelse etter et spesielt møte. Jeg så henne på toppen av bakken, hun snudde seg og vinket, jeg vinket tilbake. Hun forsvant og jeg knekket en nøtt til før jeg satte meg på sykkelen og tråkket videre mot fjellene.

Traff disse to tøffe kara på “fjellet” i dag. Utrolig hva det går an å prate om selv om man ikke kan språket. I dag ser jeg snødekte fjell, Karpatene. Var over noen høyder i dag, og mer blir det i morgen. Fordelen med motbakkene er at det alltid går ned et annet sted!

Joda, jeg vekker oppsikt der jeg kommer. Mange er interessert i hvor jeg kommer i fra og hvor jeg skal. Det er faktisk flere som snakker engelsk og tysk her. Gutta her var veldig interessert i sykkelen min.

I butikken/baren i Vermes var de hjelpsomme med å finne beste veien videre, -litt mangelfull skilting.

Torsdag 16.11.06 Arad – Timisoara 61 km. Rent og pent og hyggelig sentrum i Timisoara.