NY SITUASJON FOR MAYA
Kathmandu 20. juni 2009
NYTT HUSROM
Vi gikk fra shappe til shappe og spurte folk paa gata om noen viste om et rom til leie. Og jo da, etter noen gater opp og ned kom vi over bra rom paa 4x3m rett i naerheten av skolen til Sovita og Kritti. I en bra murbygning hvor eierne bor i annen etasje og det er 3 andre leietagere (8 personer) i 1. etasje. Alle deler ett toalett, men det er adskilling bedre enn det forrige hvor det var bortimot 20 pers som delte samme toalett og vaskerom. Huset ligger i en lite trafikert gate, og er kun 20 minutters gange fra Thamel (Kathmandus turistomraade) hvor Maya jobber.
Vi satte i gang og fikk malt opp igjen rommet. Fikk lagt belegg paa gulvet, saa det er lettere aa holde rent. Skapet og senga er blitt reparert, og symaskina er fixa. En ny stor og fin kjoekkenbenk er blitt snekret. Vi har investert i nye gardiner og en vifte som gjoer det mer utholdelig i sommervarmen og som holder myggen borte.
Eneste skaaret i gleden er at vann-tilgangen er daarlig naa. De fortalte oss ikke hele sannheten da de flyttet inn, men vi haaper det rette seg. Regnet lar vente paa seg i aar og det er et problem for veldig mange i Nepal. Lastebiler med vanntanker kjoeres med jevne mellomrom rundt om i Kathmandu saa lokalbefolkningen kan fylle kanner og krukker som holder noen dager. Den personlige hygienen og vask av klaer begrenser seg pga av vannmangelen og med 4 personer i husholdet gaar det noen liter om dagen.
Foer jeg forlot Kathmandu for noen dager siden, var en stor ladning klesvask og hele familien paa hotellrommet mitt og fikk vaska seg. Heldigvis var det bra med vann paa hotellet der jeg bodde.
Naa er det bare aa danse regndansen og be om at vaergudene setter i gang monsoonregnet. I landsbyene i fjellene danses det som bare det!
Maya vil fortsette paa sykurs, forhaapentligvis et kurs som myndighetene har satt igang for aa hjelpe kvinner i Nepal til aa kunne livnaere seg selv. Kurset vil i aar bli drevet med midler fra Europa, er det meg fortalt, og skal vaere mye bedre enn tidligere.
Takk til dere som har sponset slik at jeg har hatt muligheten til aa gjoere forholdene adskillig bedre. De er saa glade naa – de har faatt en annen optimisme, og ungene jobber bra paa skolen, de vil laere engelsk!