NY SITUASJON FOR MAYA

Kathmandu 20. juni 2009

NYTT HUSROM
Vi gikk fra shappe til shappe og spurte folk paa gata om noen viste om et rom til leie. Og jo da, etter noen gater opp og ned kom vi over bra rom paa 4x3m rett i naerheten av skolen til Sovita og Kritti. I en bra murbygning hvor eierne bor i annen etasje og det er 3 andre leietagere (8 personer) i 1. etasje. Alle deler ett toalett, men det er adskilling bedre enn det forrige hvor det var bortimot 20 pers som delte samme toalett og vaskerom. Huset ligger i en lite trafikert gate, og er kun 20 minutters gange fra Thamel (Kathmandus turistomraade) hvor Maya jobber.

Vi satte i gang og fikk malt opp igjen rommet. Fikk lagt belegg paa gulvet, saa det er lettere aa holde rent. Skapet og senga er blitt reparert, og symaskina er fixa. En ny stor og fin kjoekkenbenk er blitt snekret. Vi har investert i nye gardiner og en vifte som gjoer det mer utholdelig i sommervarmen og som holder myggen borte.

Eneste skaaret i gleden er at vann-tilgangen er daarlig naa. De fortalte oss ikke hele sannheten da de flyttet inn, men vi haaper det rette seg. Regnet lar vente paa seg i aar og det er et problem for veldig mange i Nepal. Lastebiler med vanntanker kjoeres med jevne mellomrom rundt om i Kathmandu saa lokalbefolkningen kan fylle kanner og krukker som holder noen dager. Den personlige hygienen og vask av klaer begrenser seg pga av vannmangelen  og med 4 personer i husholdet gaar det noen liter om dagen.

Foer jeg forlot Kathmandu for noen dager siden, var en stor ladning klesvask og hele familien paa hotellrommet mitt og fikk vaska seg. Heldigvis var det bra med vann paa hotellet der jeg bodde.

Naa er det bare aa danse regndansen og be om at vaergudene setter i gang monsoonregnet. I landsbyene i fjellene danses det som bare det!

Maya vil fortsette paa sykurs, forhaapentligvis et kurs som myndighetene har satt igang for aa hjelpe kvinner i Nepal til aa kunne livnaere seg selv. Kurset vil i aar bli drevet med midler fra Europa, er det meg fortalt, og skal vaere mye bedre enn tidligere.

Takk til dere som har sponset slik at jeg har hatt muligheten til aa gjoere forholdene adskillig bedre. De er saa glade naa – de har faatt en annen optimisme, og ungene jobber bra paa skolen, de vil laere engelsk!

HVA SKJEDDE MED MAYA ?

Kathmandu 20. mai 2009 

Jeg er tilbake i Nepal for noen uker og har vaert sammen mad Maya for aa hoere og se hvordan det gaar med henne og familien. Den eldste soesteren som lenge var syk i fjor ble heldigvis frisk og flyttet hjem til sine foreldre i landsbyen ved Pokhara foer jul. Naa er hun blitt gift med en gutt paa samme alder fra samme landsby, et arrangert giftemaal. Maya tror hun er gravid.

Dermed er det en person mindre i kosten, og det gjoer situasjonen en tanke bedre, men det er ingen god situasjon de er i. Jeg var paa besoek i gaar. De flyttet i fjor til et nytt sted fordi forholdene der var daarlige med soepledynge rett utenfor og miljoet i det hele tatt med de andre som bodde der var ikke bra. Rommet de har naa er lite (max 2x3m) med mørke, ubehandlede, skitne murvegger og gulv. De få møblene de har er skakke og skeive og delvis ødelagte. Toalett og vaskerom deler de med alle de andre som bor der, 4 familier. Det verste er alikevel rottene og myggen som plager de om natten. Taket er et gammelt blikktak som lekker når det regner som vaerst og nå er det begynnelsen på regntia. Et annet problem er at det blir kjempevarmt der når sola står på. De har ikke mer enn de akkurat trenger for aa overleve, spesielt naa er det en vanskelig tid for mange i Nepal. Det er off season og daarlig med turister. Dette er ogsaa tiden hvor mange blir syke av vaerskifte og mye regn. Da jeg var her i høst ordnet jeg med sengetepper og madrass så de ikke skulle fryse i vinter. I tillegg ble det ordnet med gassbeholder til matlaging. Før brukte de karosin som er like dyrt og ikke særlig helsevennlig.

Det er tøfft for Maya som er eneforsoerger. Sovita, soseteren paa 14 aar, hjelper til med matlagning og doetrene til Maya. Men Sovita har ogsaa lange skoledager, og skolegangen mener Maya er viktig. Hun vil at baade doetrene og soesteren skal gaa paa skolen og vil gjoere alt som staar i hennes makt til at de skal faa gaa paa skolen. Det er vanskelig nok å holde 4 personer i kosten og soerge for husrom ved å vaere gateselger. Hun har ikke saa mange valg, i og med at hun ikke selv har noen utdannelse og knapt har gaatt paa skole selv. Noen ganger er det bedre business, men det rekker ikke mer enn til det de maa ha. Maya har gått på sykurs i vinter og vil fortsette 6 måneder til. Hun har en drøm om å starte egen systue. Hun har en ødelagt symaskin hjemme som vi skal få reparert også nå. Målet må være etterhvert å skolere henne så hun kan få begynne med noe som kan gi bedre økonomi.

Hun har sett seg om etter et annet husrom, men det er vanskelig å finne noe under Rs 2000 (kr 150) i måneden, der de bor nå betaler hun 1250rs.

I vinter betalte jeg for skolegangen for Kritti (datter) i 1. klasse og Sovita (soester til Maya) i 6. klasse. Jeg var tilbake paa skolen for noen dager siden og har dekket utgiftene for 1 aar for disse to. Naa har de begynt paa en ny skole, skolen de gikk paa i fjor er slaatt sammen med en stoerre skole hvor det naa er ca 400 elever, og 10 klassetrinn. Dette er en privatskole. De offentlige skolene er beryktet for aa vaere daarlige, med mye ferieavvikling og daarlige laerere. Resultatet er at svaert mange stryker til den aarlige nasjonale proeven de maa ta paa slutten av hvert skoletrinn.

Tusen takk til dere som har bidratt med sponsor penger saa jeg har kunnet hjelpe Maya og familien hennes for aa gjoere situasjonen litt bedre. Boligforholdene deres er ikke bra saa vi skal se om vi kan finne noe annet.