VARANASI OG HELLIGE GANGES

TUSEN TAKK for alle gratulasjoner paa bursdagen min. Jeg kan fortelle dere at jeg hadde en uforglemmelig feiring i Varanasi med “familie”, venner og gjester paa Puja Guesthause som selvfoelgelig ikke ville gaa glipp av en liten fest med kaker og andre godsaker. Bilde kommer senere.

LENGE SIDEN SIST
Det er lenge siden jeg har skrevet paa bloggen naa, jeg vet det – jeg har faatt noen hint. Vet ikke om jeg har gode nok unnskyldninger for ikke aa holde dere hjemme oppdatert om mine siste uker i India . . . . . . . . . . men opplevelsene jeg har hatt i Varanasi maa fordoeyes skikkelig foer de kan formuleres.

Jeg hadde planer om aa bli i Varanasi et par uker, men det ble hele 10 uker. Her kommer litt fra denne usedvanlige byen som foeyer seg inn i rekken av steder som begynner med bokstaven V og som har hatt spesiell betydning for meg opp gjennom aarene.

VARANASI, “the city of Shiva”, er en av de helligste byene i India. Shiva er en av de viktigste Gudene innen Hinduismen og det sies i Varanasi at det var han som skapte byen. Varanasi ligger ved bredden av den hellige elven Ganges som renner fra Himalaya til Bay of Bengal, ca 2500 km. Tusenvis av mennesker i Varanasi gaar ned til Ganges hver dag for aa ta en “ganga-dusj” og ta en sup av det hellige vannet som en del av en religioes renselse. Ganges vannet ser ut for meg aa vaere meget sterkt forurenset, men i religioes forstand er Ganges vannet rent! Hit kommer pilgrimmer fra hele den hinduistiske verden for aa vaske av seg sine synder.

Det er 30 saakalte “ghats” langs Ganges i Varanasi. Det er avsatser hvor det de fleste steder gaar en steintrapp helt ned i elven. Her legger baatfolket til med sine robaater og folk tar sitt daglige bad. De forskjellige “ghats” har ulike navn, f.eks den naermeste der jeg bor er Lalita Ghat. Den stoerste “ghaten” er Manikarnika Ghat. Tilnavnet som er gitt til de forskjellige “ghatene” forteller noe om hva de er mest brukt til. Saann som – washing ghat, burning ghat, main ghat, bathing ghat og healing ghat.

Varanasi er en magisk by, og det er en spesiell opplevelse aa vandre langs Ganges en tidlig morgenstund. Det er et yrende folkeliv, ungene spiller cricket og trener paa drageflygning, baatfolket er paa evig utkikk etter kunder og baater glir sakte opp og ned elven i soloppgangen. Her utspilles de mest intime ritualer for liv og doed side om side. Her holdes “puja” – ritualer, sermonier og renselse – til alle doegnets tider, og kremasjon av doede paa elvebredden foregaar kontinuerlig.

KLESVASKEN
Det er et fargerikt skue med alle kvinnene i sine fargerike sari her som ellers i India. Interessant er det aa se hvordan klesvask foregaar. Klaerne blir klasket mot store, flate vaskesteiner som er halvveis plassert ute i elven. Det skylles i vannet, for deretter aa gnukkes og gnis med saape, foer det igjen blir dunket mot steinen og skylt i vannet. Klesvasken henges til toerk paa det som maatte vaere av gelendre og stativer i naerheten og delvis legges det paa bakken til toerk. Jeg undrer meg paa hvor ren denne vasken egentlig blir – hvor de hellige kuene og geiter vandrer rundt.

DE HELLIGE KYR
En dag jeg gikk langs bredden stod en ku og klaget hoeylytt, bundet til en trestokk nede ved elven. Flere kyr stod rundt og doeste i solen. Den irriterte kua traakket rundt og rundt og rautet uavbrutt uten at noen i naerheten reagerte. Jeg spurte en baatmann hvorfor disse kyrne stod her nede ved elven uten mat og vann. Han fortalte at det var vanlig at kyrne ble brakt hit ned paa morgenen slik at de kunne bruke dagen til aa skue utover hellige Ganges, og faa seg et bad foer de ruslet hjem foer solnedgang.

Alt paa kua er hellig, og den blir tatt godt vare paa saa lenge den melker, deretter blir den sluppet ut paa gata. Det er vanlig aa ha ei ku eller to i foerste etasjen midt i byen. Praktisk? Folk har frisk melk til enhver tid og mange lager “ghee” (smoer) og yoghurt som de selger. Yoghurten i Varanasi er meget velsmakende!

GAMLEBYEN ligger ved bredden av Ganges og har en labyrint av smale gater, “galis” – som er for smale til at trafikken kan gaa her. Bare noen motorsykler slanger seg frem naa og da blant turister, barbente inderene paa vei til tempelet, hvalper som ligger midt i gata og hellige kyr. Det er lett aa gaa seg vill her i begynnelsen, men det er alltid en eller annen hjelpsom sjel til aa vise vei om man er “lost”, i haap om at det kan vanke noen ekstra rupees.

Det er et yrende folke- og dyreliv i de smale smugene. Avfall fra husholdningene blir toemt i gatene, dette er mat for dyrene. Geitene tar antagelig ikke skade av plastikken, men hva med kumagene? Flere ganger har jeg moett en av kyrne med en plastpose full av sukkererter eller annet groent, dinglende ut av kjeften. Verre er det naar oksen kommer vraltende. Da er det kun noen cm klaring mellom hornene og murveggen paa i de smaleste smugene. De sier at han er fredlig saa lenge ham er mett, saa han blir godt foret!

Soepla og kumoekka flyter til tider. Jeg husker foerste dagen jeg kom til Varanasi og skulle ut etter moerkets frembrudd for aa overvaere en sermoni ved Ganges. Det var stroem- stans, som vanlig er, og moerkt i smugene. Det jeg var mest opptatt av var aa ikke skli en en kuruke! Etterhvert har kumoekka blitt et naturlig innhold i hverdagen, og hver dag kommer et par barbente karer med trillevogner og rydder opp det som ligger igjen av soepla, og kumoekka samles og torkes til brensel.

DEN STORE HOBBYEN
Drageflygning er en av de store hobbyene i Varanasi. Spesielt paa helligdager naar det er skolefri er det mange drager luften. Fargerike, 50×50 cm store papirdrager preger himmelen. De mest erfarene faar dragene til aa sveve hoeyt, mens andre sliter med aa faa de opp fra hustaket, og de faa traerne i gamlebyen har et fargerikt innslag. I januar var det “kate”-festival. Det var et flott skue aa se himmelen dekket av drager. Da var det konkurranser hvor maalet var aa kutte kate-konkurrentens snor.

Den andre hobbyen som preger utsikten fra tak- restauranten paa Puja Guesthouse er duetrening. Til tider er det intens plystring og hoeylytt hojing fra takene i naerheten. Det er due-treneren som har sluppet ut en flokk duer. En eldre mann staar med en lang svaiende bamuskjepp i haanden. Paa enden av kjeppen er fastet en plastikkbit. Han svinger den opp i luften, i takt med plystringen. Jeg ser 20-30 duer sirkle i lav hoeyde over by-labyrinten, og lander hjemme paa taket naar treneren legger kjeppen ned. Etter noen faa minutter svinger han igjen kjeppen og flokken letter paa ny for aa sirkle en runde over hustakene og alle apekattene som svinger seg fra hustak til hustak.

HELSA I FOKUS
Paa den helsemessige siden er det for oeyeblikket fordoeyelsen som faar mest oppmerksomhet. Etter gjentatte tarm-infeksjoner og parasittinnvandring, med paafoelgende antibiotika behandlinger det siste aaret har magen blitt meget foelsom. Det skal bare en liten bakterie til for aa sette magen min i ulage, saa jeg maa vaere usedvanlig forsiktig. Jeg har hatt god kontakt med en Ayurvedic doktor i Varanasi som har foreskrevet naturmedisin. Jeg foeler jeg er i trygge hender og at medisinen hjelper, men er klar over at dette tar tid aa rette opp og at jeg maa ta problemet mer alvorlig enn tidligere.

FOR TIDEN
For en uke siden forflyttet jeg meg til Goa og er paa “ferie” her med sjoe, sol og strand. Det var et positivt overraskende sjokk aa komme hit i soer hvor alt er saa anderledes enn i nord. Her er det 30 grader, flotte strender og vannet er varmt. Jeg bor 10 minutters gange fra stranden paa et fredelig lite sted.

I morgen(28/2) drar jeg videre til Cochin i Kerala.

BURNING GHAT

P1130838.JPG

Dette bildet er fra Manikarnika Ghat, “the burning ghat”,  hvor de fleste kremasjoner av doede mennesker foregaar i Varanasi.

This photo is from the burning ghat, the main place where dead people get burned in Varanasi.

BAAT TUR PAA GANGES

P1130845.JPG

SJEFSKOKKEN

P1140778.JPG

BEST AA HOLDE SEG INNE MED SJEFSKOKKEN SAA JEG FAAR KOKT HAVREGROETEN MIN OM MORRAN.

JEG HAR FAATT MEG JOBB!

P1140767.JPG

RESEPSJONEN PAA PUJA GUESTHOUSE I VARANASI. I got a job!

DEN HELLIGE KU

P1140813.JPG

I EN BOLIG I GAMLEBYEN I VARANASI. DET ER VANLIG AA HA EI KU I FAMILIEN. OM DAGEN RUSLER DE GJERNE RUNDT I DE SMALE GATENE OG SORTERER SOEPPEL. EGENTLIG GANSKE NYTTIG – MAN HAR FRISK MELK TIL ENHVER TID, MANGE HER LAGER GHEE (SMOER) OG YOGHURT SOM DE SELGER UTENFOR HUSET SITT (YOGHURTEN ER KJEMPEGOD), OG KUMOEKKA ER NYTTIG BAADE TIL GJOEDSEL OG BRENSEL. The holy cow. Many people in Varanasi have a cow in their home who they get fresh milk from every day and are making yoghurt and ghee (butter).

FRA NEPALI TEMPELET I VARANASI

P1130795.JPG

HVA SYNES DERE OM DENNE UTSMYKNINGEN?

DANS PAA BRYLLUPSFEST

P1140711.JPG

FIKK SVNGT MEG LITT PAA BRYLLUPSFESTEN OGSAA!

BRYLLUP I VARANASI

P1140722.JPG

SIST LOERDAG VAR JEG I BRYLLUP Wedding party in Varanasi last Saturday

TRADISJONELT KLESPLAGG

P1140097.JPG

MEG I SAHREE Me in Sahree