POKHARA, NEPAL

Er fortsatt i Nepal og vil bli her noen uker til. Har visum til 9. august, da tar jeg jeep til Lhasa, Tibet, og planlegger aa sykle en runde der.

Naa er jeg i Pokhara som ligger 200 km vest for Kathmandu og i morgen tidlig drar jeg paa “trekking” opp i fjellene. Omraadet ligger vest for Everest og er Nepals nest mest populaere omraade for “trekking”. Annapolian heter omraadet og hoeyeste punktet paa rundturen er over 5000 moh.  Om jeg gaar runden vet jeg ikke enda, men det skal bli godt aa komme opp i hoeyden i litt kjoeligere klima. Over 3000 moh er det vist ogsaa atskilling mindre nedboer, saa omraadet passer bra naa i monsoon tiden.

Traff igjen fotografen fra Dharamsala her i Nepal, John fra USA, saa vi slaar foelge deler av turen.

Dette var bare en kort melding for aa fortelle at jeg har det bare bra! Skal komme sterkere igjen med bilder etc senere. Nepal har flott natur og meget hyggelige mennesker.

I TEMPELET HOS DALAI LAMA

Paa tempelplassen utenfor tempelet hvor His Holiness Dalai Lama underviser, sitter folk spredt i skyggen av traerne for aa skjerme for den stekende solen. Det er indere, tibetanere og turister. Unge og gamle, funksjonshemmede og familier med smaa barn.

Jeg har funnet meg en skyggefull plass og hviler ryggen mot en trestamme. Folk sitter rundt meg paa gresset. Noen leser, andre skriver, noen ser ut til aa sove, andre igjen lytter aktivt til His Holiness. Folk prater sammen, mediterer, spiser eller dikker te. Folk er lykkelige. Dalai Lama’s naervaer paavirker menneskene, selv om han sitter langt fra oss, inne i tempelet, og vi sitter utenfor. Stemmen hans kan alle hoere over hoeytalerene, hoeyt og tydelig, men paa et spraak ikke jeg skjoenner noe av. Jeg sitter sammen med Julienne fra Australia. En sprek dame paa 66 aar som har mange India turer aa mimre tilbake paa. Julienne lytter til en liten reiseradio hun kjoepte i dag, en tolk oversetter til engelsk slik at flere kan ha nytte av undervisningen. Hun lytter interessert.

Fire unge gutter utfoerer det buddistiske ritualet ved siden av oss. De holder hendene foran brystet med haandflatene mot hverandre. Saa loeftes hendene til over hodet, de senkes ned foran halsen og og dernest foran brystet (body, speach, mind), foer de kneler ned og plasserer hendene og pannen paa bakken noen sekunder i respekt. For saa og reise seg igjen og utfoerer ritualet paa nytt. Igjen og igjen, mange ganger. Det blir mer rytme i utforelsen etterhvert, og de oeker farten. De er nesten i takt, som en boelge.

Jeg ser munkene som sitter ved tempelet ovenfor oss. Munker og nonner fra Tibet i roede og gule drakter. De er mange, – mange fler enn det er plass til inne selve tempelet. Det er en stor begivenhet aa overhoere Dalai Lama ogsaa her i Dharamsala. Det er ikke en selvfoelge aa faa denne muligheten, selv om Dharamsala er hans tilholdsted. Han er mye ute paa reise verden rundt. Hans tidsplan er spikret for 2 aar fremover, og i skrivende stund er han i Australia.

I dag snakker han om kjaerlighet. Kjaerlighet til alt og alle.
Naar man foeler kjaerlighet til alt rundt seg, alle levende vesner, selv det lille insektet, alt i naturen og Gud er man i et med omgivelsene. Det er dette som er hemmeligheten. Man maa gaa dypt i hjertet og dyrke den sanne kjaerligheten som vi alle har i oss. Naar man foeler seg i ett med alt rundt seg, med verden, kommer alt naermere paa en maate. Et deprimert sinn foeler avstand til verden rundt seg, ensomheten, kjenner seg alene i verden. Derfor maa vi soeke inn i oss selv, vi har alt i oss, men det kan ofte vaere vanskelig aa finne. Men igjen og igjen maa vi minne oss selv paa aa vaere bevisst paa dette. Det er tankene som drar oss ut paa ville veier, til fortid og fremtid, med bekymringer og daarlig samvittighet, men det er i dette sekundet vi lever og det er akkurat naa som gjelder.

Vi tror at vi finner lykken paa utsiden. At et annet menneske kan gjoere oss lykkelige, eller en gjenstand. Vi kjoeper stadig nye ting, men blir vi lykkeigere? Sannheten er at den ekte lykken er i oss, paa innsiden.

Ingenting i verden er permanent, alt endrer seg fra sekund til sekund. Vi endrer oss, cellene i deg er ikke de samme i kveld som de var i dag morges. Ting endrer seg. Det er for mange vanskelig aa akseptere. Vi vil at ting rundt oss skal vaere permanent, slik de er i dag. Vi holder fast paa slik det var og har vanskelig for aa gi slipp. Vi foeler sorg naar ting blir oedelagt eller blir borte. Men ingenting er permanent, om vi kunne akseptere det ville vi unngaa den stadige frustrasjonen naar verden og alt i den endrer seg, fra den lille kaffekoppen i kjoekkenskapet som faller ned og faar et skaar i seg til de stoerre endringene som skjer i omgivesene.

Alle er vi avhengig av andre. Alt paa jorden er avhengig av noe eller noen for aa eksistere. Vi tror vi er uavhengige, men tenk bare paa maten du spiser hver dag, hvor mange hender har bidratt til at du kan spise et maaltid. Tenk paa et riskorn f.eks, ufattelig mange menneske har bidratt til at en porsjon ris kan severes paa et middagsbord i et hjem i Norge. Vi boer foele takknemlighet og kjaerlighet til verden rundt oss. Om alle mennsker brydde seg om og tok vare paa sin nabo ville det vaere fred i verden.

Naa skjer det noe der oppe i tempelet. Stemmen blir dypere. En messing som mange stemmer i, fuglenes kvittring blir mer instens akkurat som de ogsaa vil vaee med i boennen. Noen minutter gaar saa blir det stille.

Klokken naermer seg 12, og folk venter spent paa det store oeyeblikket. Bilene som skal kjoere His Holiness og hans medhjelpere er kjoert frem til trappen som foerer opp til tempelet. Fok begynner aa roere paa seg. Reiser seg, gaar frem til gjerdet som skiller den smale veien og plenen. Alle vil ha et glimt av Dalai Lama naar han kommer gaende ned trappen.

Tiden gaar. His Holinss har det tydeligvis ikke travelt, han fortsetter aa snakke med dyp stemme. Folk venter, sola steiker. Noen trekker tilbake til skyggen og venter taalmodig. Barn sitter rundt oss, moerke i huden og med roede, runde merker i panna. Indere. Barna er ogsaa taalmodige. De eldre sitter med sine kjeder og flytter perler og ber. Tibitanske munker i sine roede drakter og indiske munker i sine orange. Kvinnene i sine fargerike klaer.

Omraadet er godt bevaaktet av bevaepnede vakter. Sikkerheten er i hoeysetet, og fotografering er ikke tillatt. Folk roerer paa seg igjen, talen er over for i dag. Stillheten senker seg naar Dalai Lama kommer rolig gaaende ned trappen og ser utover folkesamlingen. Alle stirrer. Helt stille.

Han setter seg inn i bilen og kjoerer forbi oss. Smiler og hilser. Saa svinger bilen ut av plassen og forsvinner. Det var noen korte oeyeblikk men folk er fornoeyde. Paa mogenen, forteller Julienne meg at han kommer gaaende. Det er ikke saa mange mennesker her da. 10 dager foregaar undervisningen, saa det er nye muligheter til aa faa et glimt av denne utrolige positive og kunnskapsrike mannen fra Tibet.

Paa faa minutter er plassen full av munke og nonner. Det er lunsjtid. Noen munker kommer med store blikkspann baerende paa skulderen. Det er ris med groennsaker. Folk sitter paa bakken og rekker frem en tallerken eller en plastpose og faar en stor oese ris. Etter kommer andre munker med store tekanner og severer te til alle som har med seg kopp. Dessverre hadde vi verken kopp eller tallerken.

KATHMANDU, NEPAL

Nok en  grense er krysset. Tok tog og buss fra Dharamsala, India, som tok sin tid (5 dager) og med overnatting baade paa jernbanestasjon og paa en buss stasjon. Og Rowern var paa vidvanke, men dukket heldigvis opp like hel etter to dager.

Naa har vi kommet oss til Kathmandu og alt er bra. Til orientering, – mobiltelefonen virker ikke her.

Jeg har truffet igjen Patrice fra Frankrike, og naa er det store spoersmaalet om vi faar tillatelse til aa sykle til Tibet og Lhasa. Derfra videre i Kina er det ikke noe problem. Det sies at vi kan kun krysse over til Tibet paa en gruppetur arrangert av en turoperatoer, men det betyr at vi ikke kan sykle men maa ta buss.

Det er noen underlige regler, fordi motsatt vei er det ikke noe problem. Vi har truffet flere syklister som har kommet fra Kina via Lhasa og Tibet. Visumet til Kina er forhaapentligvis klart paa mandag, saa blir det spennende aa se hva vi gjoer.