URFA, TYRKIA

Takk for alle kommentarer paa blogen. Koser meg med dem, saa fortsett med det! Det blir daarlig med bilder enda, men skal se om jeg kan faa til noe etterhvert. Har hatt problemer med et minnekort til, ikke saa mange bilder som ble borte, men bl.a bildene fra skolen jeg var paa og det er ergelig.

Ja, naa har jeg traakket meg et godt stykke inn i landet, bort fra den gode varme kysten. Har kommet til kulde og snö som forventet. Er ikke saa glad i kulda, men ikke vaerre her enn noen faa kuldegrader om natta og ganske godt om dagen naar sola er framme. I gaar snödde det skikkelig her, vaat snö, veiene er bare igjen i dag, men det ligger snö i terrenget.

Hadde tenkt aa skrive mer, om Antep og Urfa, om den store styrkepröven paa fredag og drömmedagen paa mandag, men har ikke kommet saa langt. Prater meg stort sett bort og i dag har jeg hatt en morsom dag i markedet. Har faatt sydd paa to vakre lapper i buksebaken (har slitt hull!) og tatt mange gode bilder av folket her i Urfa. Folk er veldig hyggelige og det har blitt mye te-drikking i dag.

Vurderer naa hva jeg skal gjöre videre. Antar jeg kommer til aa traakke noe mer för jeg hopper paa en buss, men er litt usikker paa hvilken vei. Har to veivalg, rett öst til Mardin eller nord-öst til Diyarbakir, i förste omgang.

Planlegger aa krysse grensen i midten av februar.

5285 KM. SANLIURFA, TYRKIA

Mandag 29. januar 2007
Gaziantep (kalt ANTEP) – Sanliurfa (kalt URFA) 148 km.

Se kartet til EINAR under forrige post, – Gaziantep.

5137 KM. GAZIANTEP, TYRKIA

Fredag 26. januar 2007
Osmaniye – Gaziantep 128 km
1800 m stigning (3 stigninger)

4918 KM. ADANA, TYRKIA

Onsdag 24. januar 2007
Mersin – Adana 75 km

Er tilbake i mer heavy trafikk naa ja, og veien i dag er ikke akkurat saa mye aa skryte av, humpete og daarlige kanter. Det gaar greit lell, de fleste tar hensyn, men har hatt noen lastebiler som har passert paa 15 cm avstand i dag.

Mersin var en hyggelig by, traff flere baade hyggelige og morsomme mennesker der. Vaeret har bedret seg igjen og idag var det straalende sol og varmt. Jeg stoppet og spiste medbrakt lunsj ved Tarsus som ligger halvveis til Adana.

Der var jeg paa skolebesök. Ungene var helt ville da de saa meg, og laereren kom og innviterte meg inn. De eldste var veldig interessert i aa snakke den lille engelsken de kunne. Det var en liten skole med 38 elever fra 1. til 5. klasse og to laerere. Staten bevilger veldig lite penger til skolene ifölge laererene. Det er bra med laerer krefter i Tyrkia, men det hjelper ikke naar det ikke er penger til aa holde skolene i orden og til lönninger. Lunsj fikk jeg ogsaa, ris og linsesuppe, attpaa min egen lunsj!

MERSIN, TYRKIA

Maa ta en dag eller to ekstra her. En liten forkjölelse paa gang som jeg vil kurere, slvfölgelig etter regnvaersdagen!! Ble jo kald da, men jeg herdes!

NOEN SVAR PAA SPOERSMAAL:

Noe bad her paa kysten ble det dessverre ikke, litt vel kaldt paa denne tia. Om et par maaneder begynner det nok aa hjelpe.

Pris paa mobil tlf? Har ikke handlet, hadde med meg den gode gamle Nokian nemlig. Men sjekka pris paa en ny N70, og det var 300 Euro

Savner jo torader’n av og til. Trekkspill og fele er vanlig aa se her, men to-rader har jeg ikke sett.

Naar det gjelder mannfolk saa er det de som stort sett befinner seg ved veien, og som er mest opptatt av meg og Rower’n.

SE KART paa kommentaren til Einar under MERSIN.

4843 KM. MERSIN, TYRKIA

Lördag 20. januar 2007
Ta?uci – Mersin 99 km

Punktering – sökkvaat – vann i mobil telefonen.
Det hadde regnet bra om natten. Jeg spiste frokost kl 8.30 og det var oppholdsvaer da jeg satte meg paa Rowern. Traakka 10 minutter saa begynte det aa regne ?gjen, saa jeg stoppet paa en bensinstasjon og fant fram regntöyet, förste gang siden Pamukkale! Saa traakket jeg 5 minutter til – og phuff!! saa var bakdekket mitt flatt! Dette skjedde rett ved en grönnskashandler som vinket meg inn saa jeg kom under tak og fikk hjelp til aa sk?fte slange. Vi fant ikke aarsaken til punkteringen, veien var god og ikke noe ekstra hadde skjedd. Kunne det vaere sabotasje, – av en skuffet tyrker?

Jeg takket for hjelpen, tok noen bilder som jeg lovte aa sende kopi av, og kom meg paa veien igjen. Det regnet bra naa. Det ble temmelig vaatt etterhvert. ?kke bare kom regnet fra oven, men stadig ogsaa fra siden! Noen syntes virkelig synd paa meg der jeg traakket, og en tankbil stoppet 3 ganger for aa pröve aa overtale meg til aa slenge sykkelen paa bilen aa fortsette turen i en varm bil. Han ga opp til slutt!

Paa en bensinstasjon jeg stoppet kom en liten lastebil med 6 voksne, 2 unger og 3 digre beist av noen bikkjer sittende paa planet. Alle godt innpakket i ullpledd. Den ene bikkja var mannevond. Den var stor, hvit i pelsen og minnet om en Pyrineehund. Den var bundet i kort kjetting paa planet, og viste klart og tydelig med alle tegn, at alle bortsett fra eieren, hadde aa holde seg paa flere meters avstand. Hadde et hundeblikk kunnet drepe saa hadde vi ligget flate alle mann! Jeg spurte om jeg kunne ta noen bilder og det syntes de var morsomt og stilte seg opp. Etterpaa bad de om noe som jeg trodde var penger saa de kunne kjöpe sko til ungene, for de gikk barbeinte. Jeg tok fram noen mynter, men de ville de ikke ha det, var det for lite kanskje? Jeg vet ikke sikkert. Jeg forslo i hvertfall at hvis jeg fikk adressen saa skulle jeg sende bildene og det ble de kjempeglade for. Vi dytta bilen i gang for dem og borte var de, og jeg stod igjen med nok en spesiell opplevelse, denne gangen ogsaa foreviget i kamera.

Etter 5 mil var jeg skikkelig gjennomvaat og tok peiling paa neste by som var 10 km unna. Klokka var over lunsjtid og jeg var sulten og jeg tok en stopp ved en restaurant og fikk i meg litt mat. Det var da jeg oppdaget at mobiltelefonen min var död! Det var hull i plastposen. Kjempeergelig. Det var oppholdsvaer da jeg dro derfra og restauranteieren anbefalte med aa fortsette til Mersin, 4 mil til, – mye bedre hoteller, hyggelig by og dessuten mente han at det ikke ville bli mer regn.

Det var i hvertfall opphold en stund, og jeg hadde faatt törka meg litt. Veien ble adskillig bedre etterhvert. Skikkelig asfalt som jeg ikke hadde sett siden Antalya, saa jeg forstatte. Det ble mer regn og motvind, ganske kraftig motvind etterhvert ogsaa, men naa kjente jeg at bakketreningen hadde gitt ekstra styrke i beina! Jeg traakka inn i Mersin i skumringen, langs en flere km lang strandpromenade. Pent og rent. En moderne by paa en knapp million innbyggere. Dette saa bra ut. Fant fram til sentrum greit og hotellet jeg hadde peilet meg inn. Koselige smaa gater, med spennende butikker og gode restauranter. Yndlingssjappene mine er overdaadige her, med nötter og törket frukt av alle slag! Nokiabut?kken var rett rundt hjörnet, men dessverre var ikke mobilentelefonen til aa redde.

I dag skinte sola igjen og jeg tar et par dager her for aa nyte solen og sjöen og snuse inn de siste middelhavsdufter for denne gang. Naa gaar veien innover i landet og snart blir det vinter og kaldt.

4744 KM. TA?UCI, TYRKIA

Fredag 19. januar 2007
Aydincik – Ta?uci 79 km
+ ca 1000 m stigning

Hadde en god treningsökt i dag!
Var ute av senga litt over 6, og hadde morgenstrekk og kokte rug-gröt. Noe för kl 8 hadde far i huset fiskesuppe klar for meg. Han brukte mye tid paa aa fiske, fortalte han meg, og var en ivrig dykker för. Han viste med flere ting han hadde plukket opp fra havets bunn, som naa hang i restauranten til pynt sammen med dykkerutstyret. Han v?ste meg hvordan han brukte harpunen naar han var ute aa dykket og “skjöt” fisk. Etter en deilig suppefrokost takket jeg for meg og var paa veien kvart over 8. Jeg v?ste jeg hadde en töff dag foran meg. Noe tidsvarende som for 4 dager siden.

Traakket forbi mange idylliske steder og koselige strender i dag. Bare synd at ikke husene blir bedre vedlikeholdt. Det var 4 stigninger, 2 lange og 2 kortere. Utsikten var ubeskrivelig i dag. Veien var smal og svingete som de andre dagene, men her var det i tillegg daarlig med rekkverk og stupbratt ned. Ikke noe saerlig for den med höydeskrekk! Heldigvis var det ogsaa i dag lite trafikk. Hadde en pause paa förste toppen. Der dukket det opp en stor geiteflokk og med den ei ung jente og to gutter. Jenta var 15 aar og gift med en av gutta. Gifter seg tidlig paa bygda her gitt!

Jeg var nok dagens höydepunkt i de smaa landsbyene jeg passerte. Stoppet et par steder og fikk noen bra bilder. Jeg saa mange hotell- og pension- skilt underveis, men de fleste stedene er v?st stengt paa denne tiden av aaret virker det som. Var temmelig sliten da jeg kom til Ta?uci ved 16-tia og fant et hotell, helt nede ved sjöen saa jeg kunne sovne til bölgebruset, – igjen. Dette hotellet laa litt utenfor sentrum og restauranten var stengt naa, saa de pleide aa faa levert mat fra en annen restaurant i naerheten naar nödvendig. Jeg bestilte kylling til litt senere paa kvelden.

Ved 19-tia banket det paa dören, og sönnen i huset foreslo at han kunne kjöre meg til sentrum saa jeg kunne spise der. Saa gjort og jeg spiste en utsökt grillet kyllingfilet, og fikk den tyrkiske desserten attpaa. Det ble en tur i hotellet bar senere paa kvelden, hvor det var levende musikk. Ekte tyrkisk! Jeg drakk min tredje raki (paa 5 uker!). Sönnen i huste var svaert til aa varte meg opp, saa det var veldig hyggelig. Men det ble tidlig kveld paa meg etter en lang dag paa veien.