Lördag 20. januar 2007
Ta?uci – Mersin 99 km
Punktering – sökkvaat – vann i mobil telefonen.
Det hadde regnet bra om natten. Jeg spiste frokost kl 8.30 og det var oppholdsvaer da jeg satte meg paa Rowern. Traakka 10 minutter saa begynte det aa regne ?gjen, saa jeg stoppet paa en bensinstasjon og fant fram regntöyet, förste gang siden Pamukkale! Saa traakket jeg 5 minutter til – og phuff!! saa var bakdekket mitt flatt! Dette skjedde rett ved en grönnskashandler som vinket meg inn saa jeg kom under tak og fikk hjelp til aa sk?fte slange. Vi fant ikke aarsaken til punkteringen, veien var god og ikke noe ekstra hadde skjedd. Kunne det vaere sabotasje, – av en skuffet tyrker?
Jeg takket for hjelpen, tok noen bilder som jeg lovte aa sende kopi av, og kom meg paa veien igjen. Det regnet bra naa. Det ble temmelig vaatt etterhvert. ?kke bare kom regnet fra oven, men stadig ogsaa fra siden! Noen syntes virkelig synd paa meg der jeg traakket, og en tankbil stoppet 3 ganger for aa pröve aa overtale meg til aa slenge sykkelen paa bilen aa fortsette turen i en varm bil. Han ga opp til slutt!
Paa en bensinstasjon jeg stoppet kom en liten lastebil med 6 voksne, 2 unger og 3 digre beist av noen bikkjer sittende paa planet. Alle godt innpakket i ullpledd. Den ene bikkja var mannevond. Den var stor, hvit i pelsen og minnet om en Pyrineehund. Den var bundet i kort kjetting paa planet, og viste klart og tydelig med alle tegn, at alle bortsett fra eieren, hadde aa holde seg paa flere meters avstand. Hadde et hundeblikk kunnet drepe saa hadde vi ligget flate alle mann! Jeg spurte om jeg kunne ta noen bilder og det syntes de var morsomt og stilte seg opp. Etterpaa bad de om noe som jeg trodde var penger saa de kunne kjöpe sko til ungene, for de gikk barbeinte. Jeg tok fram noen mynter, men de ville de ikke ha det, var det for lite kanskje? Jeg vet ikke sikkert. Jeg forslo i hvertfall at hvis jeg fikk adressen saa skulle jeg sende bildene og det ble de kjempeglade for. Vi dytta bilen i gang for dem og borte var de, og jeg stod igjen med nok en spesiell opplevelse, denne gangen ogsaa foreviget i kamera.
Etter 5 mil var jeg skikkelig gjennomvaat og tok peiling paa neste by som var 10 km unna. Klokka var over lunsjtid og jeg var sulten og jeg tok en stopp ved en restaurant og fikk i meg litt mat. Det var da jeg oppdaget at mobiltelefonen min var död! Det var hull i plastposen. Kjempeergelig. Det var oppholdsvaer da jeg dro derfra og restauranteieren anbefalte med aa fortsette til Mersin, 4 mil til, – mye bedre hoteller, hyggelig by og dessuten mente han at det ikke ville bli mer regn.
Det var i hvertfall opphold en stund, og jeg hadde faatt törka meg litt. Veien ble adskillig bedre etterhvert. Skikkelig asfalt som jeg ikke hadde sett siden Antalya, saa jeg forstatte. Det ble mer regn og motvind, ganske kraftig motvind etterhvert ogsaa, men naa kjente jeg at bakketreningen hadde gitt ekstra styrke i beina! Jeg traakka inn i Mersin i skumringen, langs en flere km lang strandpromenade. Pent og rent. En moderne by paa en knapp million innbyggere. Dette saa bra ut. Fant fram til sentrum greit og hotellet jeg hadde peilet meg inn. Koselige smaa gater, med spennende butikker og gode restauranter. Yndlingssjappene mine er overdaadige her, med nötter og törket frukt av alle slag! Nokiabut?kken var rett rundt hjörnet, men dessverre var ikke mobilentelefonen til aa redde.
I dag skinte sola igjen og jeg tar et par dager her for aa nyte solen og sjöen og snuse inn de siste middelhavsdufter for denne gang. Naa gaar veien innover i landet og snart blir det vinter og kaldt.
