3815 km. MANISA, TYRKIA

Loerdag, 30.12.2006 Susurluk – Akhisar 59 km.
Soendag 31.12.2006 Akhisar – Manisa 55 km.

Landsakapet de siste dagene har vaert lettere kupert og typisk jordbruksomraade. Rundt Manisa, hvor jeg er naa, ligger hoeye fjell med topper over 2000 meter. Vaeret var helt nydelig i dag, sol og behagelig temperatur. Stor forskjell fra et par dager siden. Veiene har vaert stort sett bra, men en del strekninger har veldig grovt veidekke som gjoer at det rister faelt og jeg blir helt nummen i armene. I gaar hadde jeg ogsaa et uhell. En varebil tok innersvingen paa meg og dro meg overende. Resultatet ble et forslaatt og hovent kne, men ellers ingen skade.

Det var ganske saa stille paa veien i dag, faa lastebiler, det er helg og friuke for mange pga Kurban Bayrami, offerfesten. Bayrami kommer 2 maaneder etter Ramadan og hoeytidene kommer 11 dager tidligere hvert aar. Bayrami er en av de viktigste religioese hoeytidene for muslimene. Da samles familiene til hoeytid som varer i 4 dager, saa det har vaert stor utfart og mange busser paa veiene. Det som er spesielt i aar er at det falt paa nyttarshelgen. Foerste dagen ofres et lam eller en kalv og tradisjonen er at en del av kjoettet skal gis til de fattige. Tidene endrer seg ogsaa i Tyrkia. Det er ulik oppfatning rundt denne religioese handlingen som alt annet. Folk jeg har snakket med forteller at flere naa donerer penger i stedet for aa ofre et dyr. Jeg antar at det er forskjell fra hvor man er i et stort land som Tyrkia, og at oppfatningen muligens er anderledes lengre oest. Mange her i vest Tyrkia er veldig vestlig orientert og opptatt av det moderne samfunn og at Tyrkia skal bli medlemmer i EU.

For ungene er dette tid for godteri. Og i tillegg til tyrkisk te saa er det deilige sjokoladebiter aa faa!

Paa min traakkende vei i gaar og i dag har jeg sett en del sauer og kyr bli fraktet rundt i bil eller i baand og senere paa dagen hengende slakt. Det har ikke vaert noe utpreget, og hadde jeg ikke vist at det er Bayrami naa hadde jeg knapt tenkt over det.

OENKSER DERE ALLE ET GODT NYTT AAR!

SUSURLUK, TYRKIA

Naa er dere vel ferdig med juleribba og lutefisken og kost dere godt med julekaker og godteri haaper jeg!? Og snart klare for nyttaarsfeiring!

Jeg har ogsaa kost meg i jula, med mye god mat i Istanbul. Kan ikke si at jeg saa noe saerlig t?l julestemningen. Muslimene feirer ikke jul, men det finnes litt julepynt og traer for turistenes skyld. Jeg tilbrakte juleaften i en hamam (tyrkisk bad). Det var en spesiell opplevelse aa ligge naken paa en marmorbenk i et behagelig varmt hamam rom og bli skrubbet fra topp til taa og massert i saapeskum av tyrkiske Rosa paa 65 i bare trusa! Det var en anderledes opplevelse enn den turist hamamen jeg var paa noen dager tidligere.

Istanbul er kald om dagen. Snoebyger var det de to dagene foer jeg dro! Sola skinte igjen i gaar og i dag, men det er vinter i Tyrkia, det er helt klart.

Tro det eller ei, det er haerlig aa vaare paa veien igjen! Endelig ute av pengesluket i Istanbul, med 30 dager-visum til Iran i lomma traakker jeg meg naa sakte men sikkert ned til middelhavskysten og krysser fingrene for godt vaer.

Her brygger det naa opp til nyttaarsfeiring, samtidig faller i aar en av de viktigste religioese feiringene denne helgen. Aarets offerfest starter paa soendag. Det er tiden hvor millioner av kyr og sauer blir ofret, og man gir en del av kjoettet til de fattige.

3701 km. SUSURLUK, TYRKIA

Torsdag 28.12.06 Istanbul – Band?rma med hurtigbaat.

Fredag 29.12.06 Band?rma – Susurluk 60km.

Saa er det jul igjen …….

Har dessverre problemer med aa faa sendt over bilder, saa dere faar noeye dere med noen ord fra meg.
Jeg har stadig faatt hoere her at livet er fullt av overraskelser, og det kan jeg skrive under paa …….. mer om det en annen gang …………..

Jeg blir i Istanbul til slutten av neste uke og satser da paa at jeg har visumet i lomma og kan komme meg videre. Jeg har grublet frem og tilbake paa videre reiserute, Tyrkia er et land med mye fjell og hoeyland og med meget kald og lang vinter i oest. Men jeg er blitt enig med meg selv om aa ta den soerlige ruta. Dvs at jeg drar soerover til Antalya og foelger middlehavskysten og videre oestover saa langt det er mulig. Etter de raad jeg har faatt saa skulle det vaere mulig aa sykle til Sanliurfa, det skulle bli noe saant som 1600 km. Derfra er det nok mest sannsynlig at jeg maa ta buss eller tog, men den tid ……….

Julen faar nok et noe annet innhold for meg i aar, og 2007 blir et meget spesielt og spennede aar!

JEG OENSKER DERE ALLE EN R?KT?G GOD OG FREDEL?G JULEFE?R?NG OG ALT GODT FOR 2007!

STOR JULEKLEM TIL ALLE FRA MEG

ISTANBUL, TYRKIA

Jammen har jeg traakka meg til Istanbul! Nesten ikke til aa tro! Hvor oest moeter vest, alle byers mor, byen over alle byer, og den er mildt sagt enorm! Hvor stor den er fikk jeg foelingen av da jeg syklet inn hit paa tirsdag ettermiddag. Det var litt av en tur! Men ………..

….. foerst tilbake til Lüluburgaz. Det ble en kort traakkedag paa soendag og jeg ble sittende aa drikke te paa bensinstasjonen utenfor Lülüburgaz i to timer og prate med Koroy, som jobber der. Han var meget ivrig etter aa faa praktisert engelsken sin. Han hadde gaatt paa kurs. Han foelte seg stolt, forklarte han, fordi han kunne engelsk og kunne prate med meg, for ingen av de andre paa stasjonen forstod engelsk. Det passet meg helt utmerket denne dagen, hvor jeg hadde et stort behov for aa faa fordoeyd noe av inntrykkene og faa mer foeling med Tyrkia. Foer det ble moerkt traakket jeg meg inn til sentrum og fant et rimelig hotell, med avtale om at Koroy og jeg skulle prates etter han var ferdig paa jobb.

Jeg fikk meg en god middag paa en av byens typiske tyrkiske fastfood restauranter. Det er steder hvor de har buffet med forskjellige ferdige retter, f.eks suppe, ris og gryteretter med okse- og kyll?ng-kjoett og salat. Og godt er det. Hadde en prat med restaurant eieren her som fortalte han hadde jobbet baade i England og Tyskland og derfor snakket godt engelsk. Han saa litt bekymret ut naar jeg fortalte jeg skulle sykle inn til Istanbul, og fikk med advarsler og kortet hans med forsikringer om at jeg maatte bare ta kontakt om jeg hadde behov for hjelp. Det var baade betryggende og hyggelig!

Klokken halv ni paa kvelden tok Koray kontakt. Jeg ble invitert paa te hjemme hos familien. Han kom og hentet meg med taxi. Han bodde sammen med moren og en yngre soester, og flere venner var paa besoek for aa moete en person fra Europa for foerste gang! De bodde i en bra leilighet i tredje etasje i en blokk i utkanten av byen. Det var et koselig moete, som ogsaa satte hjernecellene mine i sving! For spoersmaalene er mange, spoersmaal som jeg ikke har tenkt over tidligere, men som jeg skjoenner jeg boer ha en oppfatning om naa! Gaver fikk jeg ogsaa, skaut og smykke og spesielle tyrkiske sokker.

Dagen etter fortsatte jeg paa en heller jaevlig vei de 5 milene til Corsu, i taake, soele, gamle lastebiler og tett eksos! Spisestedene i Corsu jeg passerte fristet ikke saa lunsjen ble tunfisk fra Bulgaria og broed inntatt paa en bensinstasjon. Sinns-stemningen ble noe bedre med mat i magen, og av at sola endelig titta frem, for den hadde jeg ikke sett paa flere dager. Jeg moret meg over fyren her som var veldig ?nteressert i bildene jeg hadde paa mobil telefonen, for han var mest opptatt av om jeg hadde pornobilder!! Typisk!! Resten av veien til badebyen Silivri, som ligger ved Marmora sjoen, var en droem for syklister! I Silivri fant jeg et hyggelig hotell som siste stopp foer Istanbul.

Tirsdag morgen var jeg paa hjul ved 9-tiden. Det var smaaregn og motvind, men veien var fin og trafikken var grei de foerste 4 milene. Jo naermere jeg naa kom Istanbul, jo mer heavy ble trafikken og jo tettere ble bebyggelsen. Turen inn mot sentrum var crazy! Helt tullete! I smaaregn. Saa mye traf?kk og saa mye soele, saa mye by km etter km. Det ble mer og mer biler, og mer aggresiv kjoering og hoeyere lydnivaa.

Her var det bare aa holde tunga rett i munnen, og de positive signalene var mange! Forb?passernde berta med hornet og hilste. Flere ropte ut av vinduet eller en aapen doer. Ikke skjoente jeg hva de sa, men de smilte fra oere til oere saa jeg antok det var noe hyggelig og smilte og vinket tilbake. En satt og lo og gjorde sykkelfakter med armene. Noen jeg passerte nikket anerkjennende paa hodet, andre hadde tommelen opp! Til og med politiet hilste og smilte da jeg traakka forbi koen de stod i! Noen saa litt medfoelende og oppgitt ut, spesielt naar det kokte som vaerst og jeg hadde soele over det hele! Bare et par ganger var det noen som tuta noe irritert for aa fortelle meg at jeg ikke hadde noe aa gjoere midt i veien.

Jeg holdt meg for det meste paa kanten, men jo naermere sentrum jeg kom jo flere avkjoeringer til hoeyre var det, saa jeg maatte krysse veibanen flere ganger med bilene susende paa begge sider. Erfaringen med motorsyklene i Vietnam kom godt med naa. Hadde litt samme foelelsen som aa gaa midt i gata i Hanoi. – Holde samme fart, ikke stoppe, ingen braa bevegelser og stole paa at de ikke kjoerer meg ned!

Istanbul er ikke t?lrettelagt for syklister, det er i hvertfall sikkert. Jeg saa knapt en syklist paa veien inn hit. Fram kom jeg, helskinnet og ved godt mot. Det var an haerlig foelelse og endelig komme fram!

Bydelen Taksim er hjerte av Istanbul, og jeg er fortsatt i Europa. Taksim Square er et pent og rent sentrum med et meget hektisk bybilde. Det myldrer av mennesker til en hver tid, busser frem og tilbake, en evig koe av biler og taxier. Det koker. Den populaere gaagata som gaar fra Taks?m Square og nedover mot Bosphorus stredet minner om storgata i Lillehammer under OL, tett av mennesker. Det er lett aa komme i kontakt med folk, og i nabobutikken til hotellet har jeg funnet et “nyttig” bekjentskap, for han har traakka rundt hele Tyrkia og har vaert paa de fleste toppene! At jeg har kommet til kebabistan er det ingen tvil om, har aldri sett SAA mange kebab-sjapper!

Jeg bor bra paa La Villa hotell. De er meget hjelpsomme og imoetekommende paa hotellet saa jeg har det riktig bra! Jeg har traakka rundt i omraadet for aa bli litt kjent. Rowern har vaert paa serv?ce, for den var temmelig inngrodd stakker, og alle klaer er vasket. Har trikka rundt, vaert nede ved Bosphorus (stredet som deler Istanbul i to, deler Europa og Asia, oest og vest) og kikka over til Asia. Sett paa 100-vis av f?skere som staar paa broene og fisker sardiner. Spist kebab, varmet med paa kastanjene og drukket masse te og spist deilige kaker. Har ikke latt meg friste til aa gaa inn i butikkene med alle de tyrkiske godteriene enda, men i gaar ble jeg “lurt med” paa bar med “live” tyrkisk musikk og tyrkisk oel. Hyggelig var det!

Paa det Iranske konsulatet har jeg soekt om turistvisum, det tar 10 dager, dvs at jeg blir i Istanbul noen dager.

Det er hva jeg har bedrevet tiden med de siste dagene. Jeg har ikke faatt med meg noen severdigheter enda og har tyrkisk bad ogsaa til gode! Gleder meg til det!

Ser frem til flere opplevelsesrike dager i Istanbul.

3641 km. ?STANBUL, TYRK?A

Tirsdag 12.12.06
Silivri – ?stanbul 77 km.

RAPPORT FRA DE S?STE DAGENE KOMMER!

3468 km. Lüleburgaz, Tyrkia

Soendag 10.12.06 Babaeski – Lüleburgaz 26 km.

Det ble en kort dag. – Kom litt seint avgaarde i dag. Og stadig folk som skal slaa av en prat naar jeg stopper et sted, ogsaa vil de jo spandere te hele tiden!!

Jeg trenger ogsaa aa ta det litt med ro naa kjenner jeg, la inntrykkene synke. Jeg faar veldig mye oppmerksomhet, paa en litt annen maate her enn tidl?gere. Merker at jeg er i en annen verden naa, og jeg maa kjenne litt mer paa Tyrkia foer jeg drar inn til storbyen Istanbul.

Har problem med nettet her saa jeg faar ikke sendt noe fra mobilen min. Dvs at jeg maa paa en internett kafe for aa oppdatere blogen. Derfor kan det ga noen dager mellom hver gang det kommer noe fra meg fremover.

Foerste dag paa veien i Tyrkia!

Loerdag: Dagen startet med et hjertelig farvel og kyss og klem av Cemil i resepsjonen paa hotellet ved grensen. Traakket veien oestover med Grekenland paa hoeyre side av veien og en laaaang rekke trailere paa venstre side, som ventet paa aa faa krysse grensen. Da jeg etter 10 km !!! tok av mot Edirne forsatte trailer rekken videre nedover motorveien saa langt jeg kunne se! Lurer paa naar den siste i rekka var i Bulgaria!
Det er tydeligvis ikke bare bare aa komme med bil til Tyrkia heller. I gaar da jeg krysset ble baggasjen endevendt i bilene, og flasker med vin ble knust og kastet.

Da jeg traakket igjennom Edirne kom en bil opp paa siden av meg, sveivet ned vi?nduet og oensket meg god tur. Det var noen av folket paa tollstasjonen! Det var hyggelig!! – de husket meg. Utenfor Edr?ne stod en fyr i lang svart frakk i veikanten. Han bad meg stoppe. Jeg stoppet og lurte paa hva han ville. En noe underlig oppfoersel gjorde at jeg ikke oensket aa ha noe kontakt med han, saa jeg v?lle traakke videre, men fyren holdt igjen sykkelen m?n! Med et adrenalinkikk kom jeg meg loes og traakket raskt fra han. ?kke helt god han da! Jeg tok en pause paa en bens?nstasjon noen km senere. Der stod en politib?l saa det kjentes trygt. Her f?kk jeg te og spiste medbrakt bulgarsk lunsj. Tyrkisk te blir det mye av tror jeg!

Veien videre var bra, bred skulder som jeg trygt kunne sykle paa. Traf?kken var heller ikke ille, for de som skal til Istanbul og de fleste store bilene tar motorveien.

Traakket videre. Taaka fulgte meg ogsaa denne dagen, men det var m?ldt. Veien gikk i lett kupert terreng, saann passe opp og ned. Paa en bakketopp fattet 3 digre beist av noen hunder interessen for sykkelhjulene mine med hoeylytt bjeff?ng. Da det ikke nyttet aa snakke dem til fornuft koblet jeg inn turboen og traakka raskt fra dem ogsaa. Noen ganger kan det faktisk vaere mer behagelig at de ligger st?lle i veigroefta!

Jeg traakket videre og koste meg med musikk i taakehavet, som bare ble tettere. Da stoppet en lastebil foran meg og ut hoppet en liten rund fyr som lurte paa om jeg ville ha skyss. Jeg takket pent nei, og fyren satte seg skuffet (kanskje?) inn i bilen og kjoerte.

Ny stopp ved en bensinstasjon, tett mellom besn?nstasjonene her. Her satt Scerif alene og hadde lite aa gjoere, saa det ble vann og te og kjeks paa meg uten at jeg f?kk betale en lire! Og tyrkisk undervisning attpaa. Han snakket hverken tysk eller engelsk, men fortalte at han var gift, var 51 aar og hadde 3 barn. 2 g?kk paa un?vers?tetet og 1 var gift og hadde en datter paa 3 aar, saa han var stolt bestefar.

Dagen endte paa et godt og varmt og hyggelig hotell i Babaerski og deil?g biff-gryte paa naermeste restaurant.

3367 km. Kapikule, Tyrkia

Fredag 8.12.06 Haskovo – Kapikule 87 km. Har nå stemplet inn i Tyrkia og bor på et hotell så vidt innenfor grensen. Fikk tilbud om å bli med til Jordan en snartur, som sjåfør på en bil, men slo fra meg det. Kanskje dumt, – kunne jo tatt en svarv nedom der! Opplevde i hvertfall en interessant diskusjon med tyrkiske tollere. Man kan ikke komme her og komme her! Å komme alene med to biler å tro at man kan frakte de igjennom Tyrkia, det går ikke. Det må være en sjåfør på hver bil. En stakkars svenske, opprinnelig fra Jordan, var ikke klar over det. Han måtte sannsynligvis sette igjen den ene bilen. I stedet ble det helaften på meg med folk fra Azerbajtsan som driver import av Merzedes! Så nå er jeg invitert til Baku.

Siste ord fra Bulgaria

Da er Bulgaria tilbakelagt. Har dessverre ikke fått sett så mye av fjell og natur da det 6 av de 8 dagene jeg har tråkket har vært tåke. Det var det i dag også. Ellers hadde jeg en fin tur i dag. Flere folk som hilser og vinker her, alle veiarbeiderene bl.a! Og flere vennlige tutinger på biler som passerte. Folk tror jeg er sprø når jeg forteller hvor jeg kommer fra og hvor jeg skal, men de er imponert, spesielt at jeg er alene. Ved å tråkke langs disse veiene kommer man nærmere ting som ikke er så hyggelig også. Veikantene blir brukt som søpleplass mange steder, det er mye søppel, og det som er veldig trist er å se er alle dyrene som blir drept i trafikken. Jeg har sett spesielt mange hunder, men også katter, pinnsvin, rever og store fugler som ligger i veikanten eller ligger mer eller mindre flate eller maltraktert i veibanen, av nyere eller eldre dato. Dette var spesielt i Romania også. Mange eierløse hunder der og her. Det er dessuten veldig sjelden å se ådselsdyr her, så hundene ligger bare der å råtner og tørker inn. Folk her har tydelig et annet syn på hvordan dyr bør behandles.

Haskovo, Bulgaria

07122006.jpg Det ble en slappe av dag i Haskovo. Har fått på nytt dekk på rower’n, det kostet ikke mange kronene. Ikke det beste dekket, men det holder nok til Istanbul. Haskovo er en halvstor by. Hyggelig er det her også. Et pent og rent sentrum med mange gågater og moderne butikker. Vennlige mennesker, mange ungdommer, ingen tiggere eller eierløse hunder, er det jeg har registrert i dag. Bor på hotell Aida til 100 kr natta, ingen luksus, men helt ok. Magen har spesial diett og håper å være i orden i morgen. Om så er sjansene store for at jeg er i Tyrkia i morgen kveld, men jeg lover ingenting!

3280 km. Haskovo, Bulgaria

Onsdag 6.12.06 Plovdiv – Haskovo 65 km + 20 km med bil. Magetrøbbel og min første punktering gjorde dagen i dag noe mer utfordrende enn normalt. Jeg var veldig usikker i dag morges på hvor langt jeg ville komme meg, men tråkket avgårde og tenkte at det finnes vel et hotell på veien om magen skulle bli for ille. Den roet seg etterhvert heldigvis. Jeg har lurt på hvor og når jeg ville få min første punktering, og det ble 63 km øst for Plovdiv kl 15.15 den 6. desember 2006. Bakdekket fikk en rift ved felgen, så det hjelp lite å ha reserve slange når jeg ikke hadde reserve dekk! Jeg trillet de 2 km til Vabitsa, en liten landsby, og der fikk jeg god hjelp. Ingen sykkelsjappe, men jeg traff Marye som snakket tysk. Hun hadde jobbet i Tyskland for noen år siden. Hun hadde en “handy man” på lur som skiftet slangen for meg. Men å sykle videre var for risikabelt med ødelagt dekk, dessuten begynte det å mørkne. Buss kan være greit til tider, men oppdaget i dag at å ta buss med sykkel i Bulgaria ikke er så enkelt. Vi forsøkte 2 busser, men det var nyttesløst. De bare ristet på hodet og nå betød det “nei”, ellers er nikking og risting på hodet litt forvirrende her! Det endte med at Marye fant en annen fyr som kjørte meg de to milene hit til Haskovo. Så finner jeg forhåpentligvis en sykkel butikk i morgen.